torsdag 4 juni 2009

Ett brev från första våningen

Jeg er meget skuffet over deg og venninen din. Trodde jeg hadde gitt dere helt klare hint om at musikken er OFTE ALTFOR høyt på.

Det dunker i gulvet i hele min etasje når dere holder på som værst. Vi kan ikke ha det slik !

Jeg har ikke noe imot at dere har musikk. Men det får da være grenser til hvor mye jeg skal måtte leve med !

Dere kan jo begynne med å dempe bassen (Subwoofer).

Dere må ”skjønne” at der bor noen andre i huset, som også ønsker å ha kontroll med egen sfære.

Her må det finnes en middelvei. Om nødvendig kan dere ta kontakt så vi kan snakke om dette.

Irritasjon over lengre tid er ingen tjent med. Dess lenger det går før vi blir enige dess større vil konfliktnivået bli.

Jeg ønsker å få igjen seng og de to frysebokskurvene så snart som mulig.


(Vår hyresvärd var lite smått sur över ljudnivån på musiken vi spelat på sistone. Det komiska är att Sapa varit i lägenheten SJÄLV då detta har skett. Haha. Way to go girl!)

1 kommentar: